Søk
  • Redaksjonen

Slik møter vi programmering i skolen



Hva er det som gjør at koding skal inn i skolen, hvilke utfordringer vil vi møte på og hvordan skal vi løse dem? Vi har snakket med Torgeir Waterhouse, en av grunnleggerne av Lær Kidsa Koding.



Torgeir er en engasjert sjel som har jobbet i møtet mellom menneske og teknologi i mange år.


– Dette har jeg gjort både gjennom Forbrukerrådet og nå eget selskap, Otte. I tillegg jobber jeg med flere initiativer, blant annet Lær Kidsa Koding, Er du sikker og Ufilm, sier han.


Lær Kidsa Koding er en frivillig bevegelse som jobber for å øke teknologisk kompetanse i den norske befolkning, spesielt for barn og unge. Gjennom arbeidet har han fått dyp innsikt i menneskers holdninger til teknologi både om kunnskapen og fordommene som finnes. Torgeir har spesielt tre moment han vektlegger når det gjelder foreldre, barn og programmering.


  1. En frivillig kodeklubb er en god måte å få barn og unge i gang med programmering, samtidig som det er sosialt og gøy.

  2. Som forelder er det lurt å engasjere seg tidlig for det barna skal lære innen programmering – akkurat som med andre fag og interesser.

  3. Det er ikke noe hokus pokus med programmering på dette nivået – det kan læres som alt annet, og de fleste foreldre synes det er gøy å hjelpe til.


Programmering er kommet for å bli


Programmering har allerede blitt viktig i de fleste former for ingeniørvitenskap og matematikk, men Torgeir mener at den tekniske kompetansen vil bli viktig i andre fagfelt. For eksempel samfunnsfag, medisin, økonomi og juss.


– Teknologi vil komme inn i mange profesjoner på to plan; det ene er å bruke programmering direkte i arbeidet, enten til databehandling eller å løse en oppgave. Det andre er å ha solid grunnforståelse for hvordan systemer henger sammen og fungerer, i yrkesutøvelsen, forteller Torgeir.

gif

– Det handler ikke om at alle skal bli programmerere. Det er ikke det viktigste. Det handler om å bidra til en bredere og dypere forståelse for det samfunnet man er en del av, og hvordan samfunnet og ens eget liv påvirkes av teknologien rundt oss.


Torgeir forteller videre om saker han har jobbet med der aktoratet, forsvarsadvokater og dommere ikke forstår sakene de skal behandle, fordi de ikke forstår tekniske data som legges frem. Han mener at det samme gjelder både i helsesektoren og på skolen. Man trenger altså i økende grad spisskompetanse innen programmering i mange yrker, men også en bredere forståelse for hvordan teknologien påvirker den delen av samfunnet yrket er en del av.



På god vei inn i skolepensum


At teknologisk kompetanse, spesielt innen data og informasjonssystemer, stadig blir viktigere i mange profesjoner er noe av grunnen til at programmering har startet innmarsjen i fagplanen for grunnskolen og videregående. Fagfornyelsen har allerede trådt i kraft fra 1.-9. trinn og 1. videregående. Høsten 2021 vil den iverksettes også på 10. trinn og 2. videregående, og til sist 3. videregående høsten 2022.



Programmering vil komme inn som en del av mange fag, på ulike måter avhengig av hvor i skoleløpet man er. Torgeir mener at dette er positivt.


– Det er mange elementer ved programmeringen som ikke handler om det tekniske, men mer måten man arbeider på. Man får umiddelbar feedback på det man gjør, heller enn å måtte vente i flere dager eller uker på at en lærer skal rette en oppgave. I tillegg må man lære seg å feilsøke og å kommunisere presist. Det er mye positivt ved å arbeide slik i en skolesetting eller en annen læringskontekst, mener Torgeir.


Å arbeide med programmering handler altså om å forstå det tekniske, men det er også en arbeidsmetodikk som kan bidra til læring på andre områder.




Ikke håpløst for elever på videregående


For de som nå går på videregående kan dette bli en utfordring – programmeringen kommer inn sent og plutselig i skoleløpet, samtidig som elevene på videregående har et større ansvar for egen læring. Til disse har Torgeir noen tips.


På våre nettsider har vi masse oppgaver beregnet på alle årstrinn, også videregående. De kan ved første øyekast se barnslige ut, spesielt det som er Scratch-basert. Men husk at Scratch er utviklet på MIT for å gi innføring i programmering og brukes på universiteter over hele verden. Det handler om at man er nybegynner, ikke at man er barn, sier Torgeir og smiler.


– I tillegg kan man lære av småsøsken som får


dette inn i mye tidligere alder.




Hva bør du gjøre som forelder?


Foreldrenes rolle i dette blir sentral. Det finnes flere måter for foreldre å få barnene i gang og engasjere seg for barnas læring. En måte er å få barna med på en kodeklubb hos Lær Kidsa Koding. Dette er et fritidstilbud drevet av frivillige rundt om i landet hvor det jobbes med programmering og læring på en artig måte. Dersom det ikke finnes en kodeklubb i nærheten av deg, kan du starte en kodeklubb gjennom Lær Kidsa Koding. Informasjon om dette finner du her.


– Det viktige her er å vise frem tilbudet og å gjøre det tilgjengelig på barn og unges premisser, uansett nivå. Man må ha fokus på trygge sosiale rammer og at det skal være gøy for de unge, forteller Torgeir.


Trenger du ressurser til å komme i gang med programmering, eller kunne du som forelder tenke deg å starte en kodeklubb? Les mer om dette på Lær Kidsa Kodings hjemmeside.


– Jo tidligere barna er i alder, jo lavere er inngangsterskelen. Det gjelder jo også i andre sammenhenger enn de faglige, ting som barna driver med man som forelder ønsker å sette seg inn i. Igjen så er jo det å drive en lokal kode


klubb et godt tiltak for å kunne gi barna hjelpen de trenger, for da kan flere foreldre gå sammen for å hjelpe barna, sier han.

– Tilbakemeldingene vi får fra de som jobber med de unge er at det er veldig gøy. Foreldre og barn kan starte med noe som er helt nytt for dem sammen, og det setter mange pris på. Barn og unge i hele Norge trenger flere voksne som legger inn den innsatsen, fortsetter Torgeir.


Torgeir vektlegger at de aller fleste foreldre synes dette er artig, og at de kan lage mye mer avanserte programmer enn de selv så for seg. Han sier i tillegg at det ikke er noen magi bak dette.



– Det er ikke noe hokus pokus rundt programmering, spesielt ikke i startfasen, forteller han.


– Så foreldrene synes også at dette er artig?


– Det korte svaret på det er ja. Det viktigste er å huske på å ha det gøy og å møte dette med et åpent sinn, avslutter Torgeir.


Tusen takk til Torgeir som tok seg tid til et intervju.


Realfagshjelpen tilbyr også privatundervisning i IT -og programmeringsfag fra én av Norges beste realfagsstudenter. Les mer om vårt tilbud her.




29 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle