Søk
  • Magnus C.K. Jacobsen

Hvordan lese bedre på hjemmebane - Lesestrategi og notatteknikk

Oppdatert: nov. 16

Undervisningssituasjonen kan fort endre seg, og flere følger skolen hjemmefra nå enn før. Uten de samme rammene rundt undervisningen kan selv faglig sterke elever falle av lasset etter kort tid. Derfor er det viktig å mestre selvstendig leseteknikk, slik at man henger med i perioder hvor man ikke fysisk er tilstede i klasserommet. Det vil også være til nytte for deg før tentamen/eksamen og for deg som vil studere senere.


Her er to av Realfagshjelpens tips til bedre læring på hjemmebane.

1. Les på rett måte - Lesestrategi og -teknikk


Når det kommer til selvstudier, er det flere måter å lese bedre og mer effektivt på. Lesestrategier forbereder hjernen slik at man lettere absorberer stoffet. Pensumlitteratur har en helt annen oppbygning enn skjønnlitteratur. Skal vi da lese naturfag på samme måte som vi leser Nettavisen?


Svaret er nei. Sammendrag, overskrifter og uthevet skrift er brukt i pensumbøker for å endre måten vi leser. Derfor finnes det oppskrifter på hvordan man leser sidene. Et velkjent eksempel er BISON-overblikk (Bilder, Innledning, Sammendrag, Overskrifter, NB-ord), som er en førlesingsstrategi. Fellestrekkene for slike oppskrifter er at de skal forberede deg på å innta fagstoff slik at du får mer ut av lesingen etterpå.

Mange kjenner BISON-overblikk allerede fra barneskolen

Det virker kanskje rart å skulle bla gjennom de samme sidene flere ganger før du leser dem, for det høres ut som det tar mye mer tid enn å bare lese uten forberedelser. Problemet er at stoffet sitter så mye dårligere at man uansett blir nødt til å lese gjennom de samme sidene flere ganger senere. Hvis du vil spare tid, så burde du absolutt benytte deg av en lesestrategi.


Vi trives med ulike lesestrategier, og en god strategi for deg er den som

  • bidrar til bedre hukommelse og forståelse av stoffet på kortere tid

  • lar deg holde konsentrasjonen over lengre tid

  • holder deg engasjert og interessert slik at du ikke glipper ut.

I tillegg kan man bruke leseteknikker til å gjøre selve lesingen mer effektiv. Tre uvaner er spesielt ødeleggende for lesingen, og disse burde du legge fra deg:

  • Hopping og tilbakegang på siden. Du har sikkert opplevd å begynne på samme linje flere ganger uten vilje, eller at du ikke holder deg på linjen du skal. Legg en linjal eller blyant under linjen du skal lese, og la den gli nedover siden til neste linje når du kommer til den. Da vet du hele tiden hvor du skal sette øynene ved linjeskift.

  • Få ord per fiksering. Øynene flytter seg i små rykk, og man kan få oversikt over flere ord for hvert rykk. Prøv derfor å ordne ordene i grupper på 2-4 ord ved å fiksere øynene i midten av denne ordgruppen, og les disse uten å flytte blikket. Da flytter du øynene færre ganger per linje, som gjør at du leser kjappere.

  • Lydløs tale ved å forme ordene med munnen eller hviske for seg selv under lesing. Dette gir tregere lesing fordi man gjengir hvert enkelt ord, som gjør det vanskeligere å gruppere dem og lese flere ord samtidig (se forrige punkt). Man leser også antageligvis med en indre stemme. Da leser man i tempoet til denne stemmen, uavhengig av hvor raskt man kan bevege øynene og samtidig få med seg stoffet. Les uten en indre stemme. Det krever trening, men lønner seg i det lange løp.

2. Lag gode notater - Notatteknikk


Å skrive notater og lage tegninger under lesingen er nyttig av flere grunner. Det holder deg engasjert, og gjør derfor at du må konsentrere deg om lesingen. Det gjør også at mange sider med pensum kan kokes ned til notater som du forstår (det er jo du som har skrevet dem), og som du siden kan gå tilbake til. I tillegg må du bearbeide stoffet og skille ut viktig informasjon og nøkkelpunkter fra teksten. Gode notater er de som krever en bearbeiding av stoffet! Hvilken notatteknikk som passer deg kommer an på hvordan du lærer best.


En enkel notatteknikk er stikkord eller punktlister til hvert emne. Noter ned begreper og sammenhenger som virker sentrale. Her er det viktig at du bruker egne ord slik at du er bevisst på det du skriver og prøver å forstå sammenhengene. Fordeler med denne teknikken er at den er lettvint og utbredt, men den kan oppleves som lite engasjerende hvis du sliter med dette.


En annen teknikk er Cornell-metoden, gjort kjent av professor Walter Pauk ved Cornell University. Del notatarket i tre deler, slik som på bildet. Mens du leser eller ser en undervisningsvideo skriver du korte notater og lager tegninger under notater/tegninger.

Slik setter du opp et Cornell-notat

La det være luft mellom notatene slik at du kan gå tilbake og fylle inn mer informasjon senere. Når du har lest delkapitlet eller sett videoen, så går du gjennom notatene dine på nytt. Trekk ut sentrale konsepter, navn på kjente personer som nevnes, viktige datoer og spørsmål du føler er ubesvarte. Skriv dette i sentralt/spørsmål-kolonnen ved siden av det tilhørende notatet. Bunnen av arket er reservert til en oppsummering. Denne skal være kort, på lengde med en tweet. Tenk på hvordan du skulle forklart stoffet til noen som aldri har hørt om det før. Dersom Cornell-metoden høres ut som noe du vil prøve, kan du lese mer om den her.


Tankekart er en god notatteknikk for deg som lærer best av bilder. Fordelen med tankekart er at man strukturerer stoffet (hekter ulike deler på knagger) og lager koblingene mellom knaggene. Ikke bare gjør man notater, men man lager en visuell framstilling av stoffet og hvordan delene er koblet sammen. Noen kan klare å gjenskape tankekartet bit for bit på en prøve eller eksamen, og dermed ha hele pensum foran seg. Det er et kraftig og nyttig verktøy!

Dersom du klarer å kombinere god lesestrategi og -teknikk med en notatteknikk som passer for deg får du mest mulig ut av lesingen når du først setter deg. Bruk disse tipsene, så er du godt på vei til å gjøre skolearbeidet mer givende! Avslutningsvis skal det sies at selv om mye kan gjøres, så må du ikke klare deg helt alene utenfor klasserommet. Avtal å lese med venner, spør noen du vet kan stoffet bedre enn deg selv om hjelp, eller øv deg på å forklare pensum til noen i familien.


Og trenger du litt mer hjelp når du leser hjemme, så tilbyr vi i Realfagshjelpen for tiden 1-1-undervisning over nett, slik at du kan få den beste hjelpen i de tryggeste omgivelsene. Våre lærere har utelukkende 6-ere i sine fag, og hjelper deg å forstå selv de vanskeligste delene av pensum! Les mer om nettundervisningen vår på https://www.realfagnorge.no/nettundervisning, og legg igjen nummeret ditt for en uforpliktende prat!



Del 2 i serien om mer effektiv lesing hjemme skal handle om forberedelser og planlegging rundt lesingen, slik at du kan skape det beste miljøet for læring hjemme. Hvis dette hadde vært nyttig for deg eller noen du kjenner, så kan du følge oss på Facebook for å få med deg neste innlegg!




En stor takk til Realfagshjelpens kursgjeng, som har bidratt med mye av informasjonen i innlegget.


142 visninger

Gründerbrakka, Gløshaugen

Trondheim

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn

Realfagshjelpen

© 2020, REALFAGSHJELPEN AS